*

Da var Hallingløpet vel i havn, og vi er veldig fornøyde med det resultatet, også litt overrasket. Jeg fikk en del svar iforhold til Femunden og unghundene. Det er to jeg ikke kommer til å ta med meg, og et par dager etter går også Rexi ut med en muskelstrekk i låret. Synd er det. Så synd at jeg ligger våken om natta og bekymrer meg. Halvdan og Rock har hver sitt håndledd jeg er kjempespent på. Det hadde vært fint få de med for de er gode og det hadde vært fint se hva de duger til. Drømmer om håndledd om natta også.

I skrivende stund vet jeg ikke helt hva jeg gjør i forhold til hunder. Men Andrè Bjørnstad og Ole Christian Haga er alltid kjempevelvillige til å hjelpe meg, så hunder til start blir det.

Før start var det nok mange med meg som var spente på løypeforholdene. Jeg hadde vært på en liten befaring noen dager før, og det var jo ikke akkurat fristende å tenke seg kjøre løp i det sporet. Jarle dro over beleggene mine, og vi forventet ikke at de skulle holde seg glatte og fine denne helgen, nei. Men Ole Christian var klar som et egg på kjørermøtet og lovet oss supre forhold. Jeg må innrømme jeg var noe skeptisk, og holdt klokelig munn. Var bare ivrig på å komme i gang, så en slapp å lure på hva som ventet oss uti natten.

Men alle bekymringer gjort til skamme. Ole Christian hadde rett; det var lenge siden det var så fine forhold i den løypa. Iallfall for oss i 8-spannsklassen som kjørte ut først. Tross lite snø hadde disse to gutta gjort en kjempejobb og laget et godt spor ut ifra de rådende forhold

Som vanlig er det alltid så godt komme av gårde, og bli klokka ut av Dagfinn Brøto, på vanlig måte.

Etappen gikk fint, bortsett fra en forbikjøring som får meg til hvirkelig å tenne. At bikkjene opplever å bli angrepet når de passerer et annet spann SKAL bare ikke skje! Resultatet var et bittsår. Senere en øm skulder og nakke. Dette er noe TD bør ta svært alvorlig, og slå hardt ned på. Og kjørere bør kjenne sine spann, så slike episoder unngås.

Vi kom inn til sjekkpunkt kl. 02.59. Jeg brukte ganske lang tid på stell av bikkjene for jeg så at Falk var berørt, men fant ingen klare smertepunkt. Olly hadde også vært ganske slækk, og egentlig bidratt svært lite. Men fant ikke noe på henne heller. Så alle var klare for neste etappe.  Lite snø til forankring gjorde at jeg surra mye med det. Godt at handlerne kunne være behjelpelig. Det blei litt søvn på sofaen hos Vigdis og Jo før jeg gjorde meg klar igjen. Vi hadde samme ut tid som David Wessel Johansen, og som den gentlemannen han er (!) slapp han meg først ut fra sjekkpunkt. Geir Askim var før oss ut, og lå et stykke foran. Med David og spannet hans bokstavelig talt halsende etter oss, slentret vi oppover og ut på sporet. Merkelig nok hadde sålen en grei forfatning og var slett ikke helt ubrukelig etter så mange spann. Jeg hadde ikke peiling på hvem som kom hakk i hel med oss, men det var gode spor fra Såtenatten. David nærmet seg ikke veldig, men jeg nærmet meg Geir Askim, og synes det egenlig var litt for tidlig. Vel forbi ham og ut på “Petterløypa” var det en del vind, og snøen hadde lagt seg godt over sporet. Til tider ganske så trått, og gjenblåste spor. Junior plasket i vei i kjent stil uti kantene, og jeg fikk liksom aldri bestemt meg for om jeg skulle bytte side på ham. Sporet til Petter er lett og morsomt, det slynger seg litt hit og dit, og kan lure og undre kjøreren fordi en føler at man plutselig snur 180 grader. I mange sløyfer er andre kjørere godt synlige og kan virke svært nære. Jeg ventet egentlig at David skulle komme opp i ryggen på meg, men vi holdt stort sett samme avstand. Heldigvis er det litt motbakker som gjør at vi får trøkka på litt!

Sporet krevde mye oppmerksomhet, og mye jobbing med matta nede. Synes jeg var ganske fokusert på løypa og bikkjene, men plutselig hugger de 4 bakerste gutta i, og sleden gjør et rykk, så jeg ser at fronten får litt slakk. Like etterpå synes jeg Sina halter. Men så slår hun over i galopp igjen, og vi holder det over siste meldepost og gjennom myrdrag mot motbakkene. Jeg ser et spann på myra, men vet ikke om det er David. Spannet virker som om det er rett bak meg. Akkurat her går det trått med meg. Jeg velger bare å la bikkjene tusle og gå. Bikkjene føler selv når de kan gi på litt. Da er det bare å ha is i magen og stole på sliterne der framme. Da ser jeg Sina begynner å gå ureint, og ikke vil ”slippe” seg. Nei!  Da hadde hun nok fått seg en trøkk etter episoden tidligere. Vel opp bakken har jeg forberedt meg på en superrask stopp for å putte Sina i sleden. Ser meg bak, men ser ingen. Om det er David rett bak meg skal han jammen få litt kamp! Sina blir kjempefrustrert, og jeg må trykke henne ned under trekket, men Junior brisker seg der framme, og legger inn et ekstra gir. Det virker som han får en friere gange og vi er i gang med siste mila inn mot mål.

Nå har starten gått for 4-mila og et utall ivrige kjørere med delvis hektiske hunder kommer mot oss. Da også et spann her er ute og “smaker” på bikkjene mine, vikler seg inn i liner og seler, kjenner jeg pulsen øke akkurat sånn passe nær kokepunktet. Med en hund i sleden som gjerne vil ut, en konkurrent i ryggen, et veloppdragent hengivent spann foran sleden, er det svært lite hyggelig møte spann som er mer fokusert på andre spann enn sin egen kjører!

Nå ville vi i til mål. Junior svingte unna alle vi møtte, og jeg tenker han tenkte at noen av dem vi møtte nok hørte dårlig.

Ole Christian satt så trygg og god på skuteren sin, vinket oss bare ned siste bakken.

Takk igjen til løypegutta, for trygg og sikker merking og sporlegging. Takk til Hallingkongen Kjell som alltid er der, til Dagfinn og Rolf, som også ”døgna” for at vi kjørere skulle få utløp for våre lyster denne helgen.

Og takk til mine to hjelpere, Jarle og Inger Cecilie, som sto klare og tok imot oss!

Gratulerer til David for kjempeflott kjøring. Den gutten rykker stadige nærmere, så neste gang er han kan hende foran meg i mål. Og flott at Marit Beate Kasin igjen er på sporet, og tok en velfortjent 3.plass. Imponerende kjøring av Birgitte Næss Wærner som vant åpen klasse, foran Lars Monsen og Anders Røyne Bakke.

Til neste år blir det kanskje bestemannspris til mannlige kjørere etter forslag fra en tilskuer på sidelinjen. Takk for følge og gratulerer til alle for nok et bra Hallingløp!

Denne helga er det Hallingen. 160 km, med start fredag kveld, 2 x 80 km med 4 timers hvile i mellom slaga. Fjorårets løp, 8-spannsklassen, vant Hilde, men i år får vi bare se. Skal kjøre med 4 unghunder; Rock, Olly, Bjørk og Halvdan, sammen med rutinen bestående av Junior, Sina, Kry og Falk. Rexi er hjemme. Hilde vet hva Rexi står for. Hun er bankers til Femundløpet. De andre 4 jyplingene må kjempe om de resterende 3 plasser. Under forutsetning av at alle er friske & raske.

Det blir spennende, uansett. Vi vil oppdatere litt her, men kanskje mest på facebook. Ellers kan dere følge løpet på www.sjekkpunktet.no, resultatservice finner dere på Hallingens hjemmeside.